Vestbyfunnet

Vestbyfunnet

Fra geocaching.com:

Bilde av bukkene, hentet fra geocaching.com

Ett av Norges største og merkeligste bronsefunn ble gjort på Vestby Gård ved Grindvoll i Lunner kommune i 1925. Det er i dag utstilt i Historisk museum i Oslo.
Det var Ragna Berg, ei 11 år gammel jente, som i 1924 fant en halsring i åkeren på det vesle småbruket Vestby. Året etter fant hennes far Edvard Berg under pløying flere gjenstander, en nål, en halsring til, og omlag ca 353 bronseperler. Men det mest spesielle var to bronsebukker. Bukkene karakteriseres som enestående i hele Norden. Funnstedets beliggenhet kan tyde på at bronsegjenstandene muligens ble gravd ned for å gjemme dem for ytre fiender. Funnet viser også at det må ha bodd en rik og mektig stamme her i slutten av bronsealderen. Bronsebukkene, som det er funnet lignende av i Hellas, Sør-Tyskland og Østerrike viser seg å være støpt i to perioder. Hodene er datert til ca 700 år f. Kr, og er antagelig laget rett nord for Alpene. Kroppene derimot er muligens støpt i Norden ca 500 år f. Kr.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

Vestbyfunnet er et stort votivfunn fra yngre bronsealder fra gården Vestby på Grindvoll i Lunner kommune, Oppland.

Det regnes som et av de rikeste funn fra norsk bronsealder. Funnet består av tre rikt ornamenterte halsringer av bronse med ovale endeplater og spiraler. Det ble også funnet en stor draktnål sammensatt av flere runde plater, et perlekjede bestående av mer enn 350 perler av bronse samt en fingerring. De mest oppsiktsvekkende gjenstandene fra funnet er imidlertid to små, hulstøpte bronsebukker. Det finnes paralleller til disse bukkene i sørligere deler av Europa, nærmere bestemt i Hellas, Sør-Tyskland og Østerrike. I en nordisk kontekst er imidlertid bukkene unike. Bukkene er støpt i to omganger. Hodene er datert til rundt 700 f.Kr., mens kroppene er datert til rundt 500 f.Kr.

Funnet ble gjort under pløying i 1925. Det er i dag utstilt i Historisk museum i Oslo.

Fra Store Norske Leksikon:

Vestbyfunnet, fra yngre bronsealder fra Lunner i Oppland består av en rekke store kvinnesmykker og to unike dyrefigurer med lange horn, alt sammen utført i støpt bronse. De fleste gjenstandene er av sørskandinavisk opprinnelse. Antagelig dreier det seg om et offerfunn, som er det største av dette slag som kjennes fra norsk bronsealder.

Oldsaksamlingen – Arkeologisk tilvekst
23651. Stort votivfunn fra yngre bronsealder fra Vestby (tidligere Sverige), under Vestern (gnr. 8, bnr. 4), Lunner s. og pgd., Opland.

a). Stor halsring av bronse med ovale plater og spiraler av form som Müller: Nordiske Fortidsminder I, pl. IV. Konturlinjene langs de ovale platers kanter er mindre omhyggelig utført enn på typeeksemplaret. Ringen er fullstendig bevart, bare det rundtgående parti er skadet av hakken under opptagelsen og likeledes noe avstøtt på undersiden og oversiden. Ringen bærer tydelig merker av slit. Dog er spiral og plater ikke slitt på innsiden, således som det pleier å være tilfelle med danske ringer av samme type. Ytre tverrmål 25,2 cm, platens største bredde 6,4 cm. (Se A. Bjørn i U. O. Skr. II, s. 36, fig. 1.)

b). Halsring av bronse av samme type som foregående men mindre og av langt tarveligere arbeid. Platenes ornamenter er bare utført som inn-punslede små punkter. Selve ringen er forholdsvis tynn og ser ut til å være massiv, og riflene er dypere enn på foregående nr. Ved overgangen mellom den ene platen og selve ringen er den brutt, men alt er til stede. Hele ringen er noe forbøyd da den under opptagelsen ble hengende på plogen. Selve ringen er meget sterkt slitt. Spiraler og plater er tilsynelatende ikke slitt. Nåværende største tverrmål er 25,5 cm, det opprinnelige tverrmål har vært mindre. Platenes største bredde er ca. 6,5 cm (A. Bjørn, l.c.s. 36, fig. 3).

c). En stor nål av bronse av form nærmest som: Eyvind de Lange: Et vestlansk depofunn fra bronsealderen, s. 127, fig. 5 (Oldtiden VII), men atskillig større enn typeeksemplaret. Til midtplaten er det ved skråttstillede små bronsebånd, som på midten er prydet med en opphøyd rand med tverrifler, festet fire runde plater, to på hver side. Disse plater er liksom midtplaten prydet med en framtredende tilspisset knapp i midten som er omgitt av to opphøyede konsentriske sirkler prydet med tverrifler. På de to venstre plater er det en støpefeil ved den innerste sirkel, således at den opphøyede rand mangler på et kortere stykke. På begge platene er det manglende parti utfylt med et vinkelbånd, hvor vinklenes sider dannes av små skrå streker. På baksiden finnes det i ytterkanten av de fire platene anbrakt støpte hemper hvormed smykkenålen har vært festet. Nålen er prydet med et vinkelbånd dannet av skråttstillede streker, på hver av nålens oppadvendende sider. Langs nålens opphøyede midtrygg er dessuten anbrakt noen små innpunslede punkter i mellomrommene mellom strekornamentene. Platenes samlede lengde 17,4 cm. Platenes samlede bredde 12 cm. Nålens lengde 17,6 cm (A. Bjørn, l. c. s. 38 og fig. 5).

d). Liten dyrefigur av bronse antagelig forestillende en bukk med store horn. Dyrets kropp har skarpt markert rygg og en liten halestump, som dog ikke skiller seg ut fra bakkroppen. Benene er forholdsvis korte og stilt i skråstilling forover. Dyrets hals og hode er tilstøpt kroppen, så at overgangen mellom kropp og hals er synlig. Halsen er ganske flat. Hodet har store buede horn som langs midten er prydet med en fordypet fure. Ved overgangen mellom horn og hode sees to framspringende tapper, som antagelig skal forestille ører. Ansiktet er tydelig framhevet med øyne som er dannet av gjennomborede huller. Nesen er ikke antydet, mens derimot en bred fure angir kjeftens åpning. Dyret har tydelig støperand på brystet og på buken. Hals og hode er noe forbøyd. Figuren er hulstøpt. Samlet lengde 12,3 cm, bredde over buken 3,8 cm (A. Bjørn, l. c. fig.6).

e). Liten dyrefigur av bronse av form omtrent som foregående. Den atskiller seg fra denne ved at benene er atskillig kortere og ved at øynene mangler. Det ene horn er avbrutt og foreligger løst, men ellers er figuren godt bevart. Støperanden er sterkt framtredende på brystet, men er mere utydelig på buken. Halen er på dette dyr bare antydet ved en bred, opphøyd vulst. Figuren er hulstøpt. Lengde 11,6 cm, bredde over buken 3,7 cm (A. Bjørn, l. c. fig. 7). (Om paralleller til dyrefigurene, se A. Bjørn: Vestbyfundet, U. O Skr. II, s, 54 ff.)

f). En mengde (ca. 353 stykker) perler av bronse, de fleste ganske små og mesteparten sitter ennå på den opprinnelige snor, som er dannet av to tynne lærsnorer. De små perlene er dannet av små bronsebånd de fleste enkeltvis, mens noen få er virret av bronsetråd og ser ut som perler, men er i virkligheten dannet av et sammenhengende bånd. De store perlene er støpt. Av disse foreligger det ca. 11 stykker (Bjørn, l. c. s 38 og fig. 4).

Dette funn er gjort våren 1925 på samme sted som den store halsring av bronse C. 23 332, som innkom i 1924, er funnet. Denne hører utvilsomt med til dette funn som således blir et av våre rikeste offerfunn fra bronsealderen. Finneren støtte først på halsringen b som ble hengende på plogjernet. Han begynte derpå å grave nede i grusen, ca.12 m under jordoverflaten, støtte man på halsringen a. Inne i denne lå den store nålen med platene (platens forside vendt nedad) underst, og oppå den lå de to dyrefigurer med ryggene mot hinannen. Over disse saker lå alle perlene. Antagelig har den store halsring b, som fulgte med plogen, ligget oppå disse saker og øverst har vel så opprinnelig halsringen C. 23 332 ligget. Opplysningene om funnforholdene er meddelt av gårdbruker M. Juliussen, som brakte funnet inn til Samlingen. Finner og grunneier er Edvard Berg. Grindvoll st. På gården skal det tidligere i samme åker være funnet en fingerring av bronse som ble bortgitt til en mann som samlet på gamle saker.